En moderne verden preget av kunstig intelligens

Nok er forelesning er over i fordypningsfaget Digital Markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Forelesningen ble avholdt av Arne Krokan og omhandlet primært «AI» som står for Artificial Intelligence, eller kunstig intelligens på norsk. Dagens blogginnlegg vil derfor ta for seg kunstig intelligens og hva forelesningen den 8. januar tok for seg i korte trekk. Til slutt vil jeg fremlegge en artikkel ifm. kunstig intelligens og hvordan dette kan påvirke arbeidsmarkedet.

Forelesningen tok for seg hvordan teknologien er bedre enn noen gang. Til å begynne med snakket Krokan rundt temaet «Robotisering». Krokan nevner at robotiseringen av samfunnet fører til at arbeidsplasser styrt av menneskelig aktivitet blir byttet ut med automatisering. Krokan fremla flere eksempler på dette, og noen av de jeg fant mest interessante var blant annet automatisering av selvkjørende busser samt leveringstjenester av nettsiden Amazon. Dette er en droneleveringstjeneste som utvikles direkte av Amazon, hvor tanken er å kunne levere pakker hjem til kunder automatisk 30 minutter etter bestilling (Amazon.com).

(Bildet er hentet fra: Tidemann, Axel: kunstig intelligens i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. januar 2021 fra https://snl.no/kunstig_intelligens)

Deretter tok forelesningen for seg kunstig intelligens hvor Krokan viste til at kunstig intelligens er det motsatte av «naturlig dumhet». Videre snakket han om hvordan Chatboter tar over arbeidsoppgaver og kommuniserer med oss kunder via nettsider, en nyutviklet algoritme som kan se om du er homofil og hvordan Google har utviklet øreplugger som oversetter et annet språk i sanntid til den som lytter. Det ble også drøftet hvorvidt automatiseringen kan feile, til tross for treffsikkerheten den vanligvis har. I sammenhenger med bildegjenkjenning kan resultatet vise til avvik. Dette dokumenterte Krokan ved å vise til bilder som var blitt feilaktig avlest, i denne omgang bilder av en hund, en sel og en muffins. Det finnes nok flere tilfeller av avvik enn kun de som ble nevnt, og dette kan være skremmende om robotiseringen en dag får mer eller mindre frie tøyler ifm. beslutningsmyndighet uten en form for manuell kontroll. Det jeg dog har stor tro på vil være den retningen helsetjenesten beveger seg inn i. Dette ved å kombinere menneskelig og kunstig intelligens for å sikre kvalitet i prosesser som krever robotiseringens ellers så gode treffsikkerhet. Vi vil nok feile på veien mot en feilfri robotisering, men det er ikke tvil om at robotiseringen kommer samfunnet til gode på mange områder. Det jeg synes er ubehagelig er hvordan den med rekordfart tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser. Klarer vi å samkjøre menneskelig og kunstig intelligens uten at det påvirker negativt i for stor grad tror jeg vi vil lykkes med utviklingen av kunstig intelligens, automatisering og robotisering.

Til slutt ønsker jeg å drøfte en artikkel vi skulle finne på nett. Jeg er veldig interessert i dette med automatisering av arbeidsplasser og arbeidsoppgaver. Jeg har derfor tatt for meg en artikkel skrevet av Digi.no (2017) som tar for seg hvorvidt kunstig intelligens vil påvirke arbeidsmarkedet både per dags dato og i årene som kommer. Artikkelen er datert til 2017 og tar for seg hvordan man trodde at arbeidsmarkedet ville bli formet innen relativt kort tid, nemlig år 2020. Artikkelen beskriver hvordan Tesla-gründer Elon Musk uttalte seg om at myndigheter i fremtiden kan bli nødt til å lønne innbyggere, til tross for at disse ikke lenger har en arbeidsplass å gå til. Analyseselskapet Gartner er sterkt uenig i uttalelsene fra Musk og hevder på sin side at kunstig intelligens heller vil føre til økte arbeidsplasser. I 2017 hevdet derfor Gartner at kunstig intelligens ville generere 2,3 millioner arbeidsplasser, samtidig som det ville føre til at 1,8 millioner arbeidsplasser ble fjernet. Gartner hevder på sin side at de jobbene som er mest utsatt for automatisering er produksjonssektoren, samtidig som antall arbeidsplasser vil ha økende tendens i sektorer som helsevesenet, offentlig sektor og innenfor utdanningssektoren (Digi.no, 2017).

På den annen side forklarer en representant for Gartner, Svetlana Sicular, hvordan mennesker feiltolker kunstig intelligens. Med det mener hun at mange er engstelige for kunstige intelligens, men hun mener vi mistolker hvordan kunstig intelligens vil bli brukt. Sicular hevder at kunstig intelligens i størst grad vil påvirke arbeidsplasser hvor ren automatisering er mest utbredt. Hun hevder derimot at kunstig intelligens vil komme alle tilgode gjennom forbedringen kunstig intelligens kan føre til. Med dette mener hun hvordan den menneskelige og kunstige intelligensen kan kombineres for best mulig resultat (Digi.no, 2017).

Det er med andre ord sikkert at vi alle vil bli påvirket før eller siden av kunstig intelligens, enten dette er på negativt eller positivt grunnlag. Jeg selv er veldig optimistisk overfor det kunstig intelligens kan medføre, men synes samtidig at vi bør ha en fot på gassen og en fot på bremsen. Dette for å skape en endring i samfunnet som ikke er så brå at vi vil sitte igjen med for store konsekvenser. Uansett hvordan vi vrir og vender på dette så tror jeg kunstig intelligens kan medføre noe positivt og noe negativt. Om det positive veier tyngre enn det negative på både kort og lang sikt er jeg positivt innstilt.

– Michael Angell

Referanser:

https://www.amazon.com/Amazon-Prime-Air/b?ie=UTF8&node=8037720011

https://www.digi.no/artikler/tror-kunstig-intelligens-i-2020-vil-skape-flere-jobber-enn-de-som-blir-borte/414361

https://www.krokan.com/arne/

Av Michael Angell

Nyopprettet blogg ifm. faget "Digital markedsføring" ved Høyskolen Kristiania. 27 år gammel mann i fulltidsjobb ved siden av Bachelorgrad i Markedsføring og salgsledelse ved Høyskolen Kristiania som fulltidsstudent.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *