Sosiale konvsekvenser ved kunstig intelligens

Dagens innlegg tar for seg hvordan kunstig intelligens kan påvirke i form av sosiale konsekvenser. Dette inspirert av forelesning som fant sted den 13. januar i fordypningsfaget Digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Foreleser Arne Krokan avholdt en svært spennende og innholdsrik forelesning. Det er spennende og motiverende å se hvor god kunnskap Krokan har i sitt fag. Dette gir mersmak, hvilket som gjør meg motivert for å fullføre fordypningsfaget etter beste evne. I førsteomgang vil innlegget ta for seg hvilke jobber som kan være i faresonen for å forsvinne fra arbeidsmarkedet etter konkurranse fra automatisering. Deretter vil jeg snakke om hvilke jobber som kan bli effektivisert av kunstig intelligens. Til slutt vil jeg nevne noe om de negative og positive konsekvensene kunstig intelligens kan føre til både på individ- og samfunnsnivå.

Jobber som kan være i faresonen for å bli borte

I mitt forrige innlegg skrev jeg kort om hvilke konsekvenser kunstig intelligens kan føre til. Som nevnt tidligere kan kunstig intelligens føre til både negative og positive konsekvenser på kort og lang sikt. Særlige yrker som er i risikosonen for å bli overtatt av automatisering er yrker i innenfor transportbransjen, produksjon og lager. e24 nevner blant annet i sin artikkel https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/wP3eKL/disse-jobbene-kan-forsvinne-i-fremtiden hvilke jobber som kan være i faresonen for å bli borte. De har snakket med forskere som tror at yrker relatert til høy kunnskap og spesialkompetanse blir værende. Yrker som nevnes i sammenheng med dette er leger, lærere, forskere, ingeniører, pedagoger, skuespillere og stillinger med lederoppgaver (e24.no).

Derimot mener forskerne at stillinger med krav til mindre kunnskapsrike arbeidsoppgaver vil forsvinne først. Med dette tar de for seg arbeidsplasser innen kundeservice, salg, kontorrelaterte arbeidsoppgaver og muligens visse stillinger innenfor håndverksbransjen sammen med en rekke jobber innenfor operatør-, konstruksjons-, og transportarbeid (e24.no). Dette da forskere samarbeider med kjente bilprodusenter om å skape førerløse biler og transportmidler (e24.no). Innenfor detaljhandelen er det ikke ukjent at bedrifter fokuserer mer og mer på netthandel (e24). Dette er både billig, effektivt og lettvint for både kjøper og selger. Mange av godene er de samme som ved fysiske kjøp hvor man har mulighet for angrerett, og da ofte med gratis retur.

Samtidig er mange stillinger innenfor kontorfaget spesielt utsatt ettersom kunstig intelligens spesialiserer seg innenfor datasystemer, algoritmer og formler. På denne måten kan den kunstige intelligensen konkurrere med menneskelig arbeidskraft ettersom den kan gjøre store deler av jobben, og da uten lønn og pauser i arbeidet. Innenfor kundeservice er det naturlig at kundebehandlere er satt til å besvare både e-post og chat ifm. innkommende henvendelser. Det er ikke utenkelig at en godt utviklet Chatbot sammen med en rekke standardsvar ved innkommende e-post vil sørge for å dekke store deler av fremtidens kundesenter. Hvis, eller når, dette skjer vil bedriften måtte omplassere eller si opp mange av sine ansatte til fordel for den kunstige intelligensen som tar over arbeidsoppgavene. Det kan dog tenkes at noen heldige får bli igjen for å ta seg av de oppgavene og besvarelsene automatiseringen ikke kan ta seg av. Videre nevnte Arne Krokan i forrige forelesning at både selvfungerende droner og kjøretøy kan bli både et fremkomstmiddel og en leveringstjeneste i fremtiden, samtidig som roboter kan bli satt til matlaging. Et annet viktig aspekt ifm. denne artikkelen er nok at de jobbene som vil være i faresonen innehar typiske rutinepregede arbeidsoppgaver.

Nye jobber som kan bli til og arbeidsprosesser som kan bli endret

Foruten de nevnte «trygge» yrkene ovenfor ser jeg for meg at andre trygge jobber i fremtiden vil være særlig innenfor data, IT og ingeniørgrader. Dette da det alltid vil være behov for videreutvikling av nettopp kunstig intelligens og data. Ingeniørgrader vil det alltid være behov for, og arbeidsoppgaver i disse yrkene vil nok samkjøres med ny teknologi som utvikles ifm. kunstig intelligens. Dette da nøyaktigheten til den kunstige intelligensen sammen med kunnskapen og erfaringen til et menneske kan gjøre arbeidet mer effektivt. Samtidig ser jeg for meg at håndverkere, frisører, helsepersonell, lærere, pedagoger, ansatte i barnehage, advokater, politikere og personell i Forsvaret vil ha nokså trygge jobber. Jeg tror dog at ansatte innenfor et flertall av disse yrkene vil kunne få nye arbeidsoppgaver etterhvert som kunstig intelligens utvikler seg, og særlig da i Forsvaret og helsesektoren.

Negative og positive konsekvenser

Når dette er sagt kan konsekvenser av at et flertall blir arbeidsledige og andre beholder jobbene føre til store sosiale forskjeller, både økonomisk og helsemessig. Dette er en direkte sosial konsekvens ved at ansatte kan miste arbeidsplasser ettersom butikkene kan få behov for å kvitte seg med antall ansatte og evt. legge ned fysiske butikker. Dette kan føre til store problemer for de ansatte som ikke lenger har en arbeidsplass å gå til med sikker inntekt og er nødt til å sette seg i gjeld for å overleve. I tilfeller som dette kan man fort få en mental knekk da man vil føle seg lite verdt både i arbeidslivet og som menneske. Dette til tross for at man kanskje har jobbet lenge i samme bedrift, men må se seg slått av en «robot» som ikke har behov for lønn for å overleve.

På den annen side har ikke et automatisert system behov for hvile på samme måte som et menneske, og systemet kan derfor jobbe lange arbeidsdager. Det er nok mye mulig at det automatiserte systemet har behov for regelmessig vedlikehold og reparasjon, men det vil ikke ha behov for lønn, hvile, ferie, sykepenger, pensjon, permisjon også videre. Dette er naturligvis noe som er svært attraktivt for mange arbeidsgivere som kan produsere sine produkter raskere og billigere. Der en bedrift normalt sett måtte ansette mennesker i alle ledd, vil man i fremtiden kunne klare seg med et bestemt antall utviklere, teknikere og reparatører for vedlikehold av de systemer man har i drift.

Det er med andre ord et stort spenn hvorvidt kunstig intelligens vil påvirke noen negativt og andre positivt. Det jeg frykter er at den kunstige intelligensen fører til masseoppsigelser. Dette kan absolutt føre til en svekket økonomi i samfunnet som påvirker alle land i verden. Parforhold vil naturligvis kunne ryke som følger av økonomisk usikkerhet, samtidig som andre parforhold kan finne styrke ved et nødvendig samarbeid for en stabil hverdag. Barn vil bli påvirket i den grad at mor og far kan gå fra hverandre hvor det som en gang var en stabil og trygg hverdag plutselig blir en uviss hverdag med ustabil økonomi.

Derimot vil kunstig intelligens kunne føre til en effektivisert hverdag. Arbeidsgivere vil naturligvis kunne tjene stort på å automatisere sine arbeidsoppgaver, både ved inntekt og sparing. Jeg ser for meg at særlig helsesektoren kan ha glede av den kunstige intelligensen som blir mer utbredt. Avanserte apparater og systemer samkjørt med menneskelig intelligens vil kunne redde liv i fremtiden. En artikkel skrevet av Aftenposten tar for seg hvordan kunstig intelligens forhåpentligvis kan redde pasienter som må opereres, fra å få alvorlige allergiske reaksjoner ifm. medikamenter og medisiner som gis under og etter en operasjon. I dag må en lege bruke mye tid for å gjøre seg kjent med pasientens bakgrunn, allergier og sykdomshistorikk. Ved hjelp av kunstig intelligens kan en lege finne frem til denne informasjon på kort tid, noe som kan redde liv grunnet rask responstid (Aftenposten.no). Det virker altså som at kunstig intelligens kan være en svært dyktig ressurs for leger. Dette i samarbeid med legens kunnskap og ekspertise, hvor den kunstige intelligensen kan hjelpe til med å raskt finne frem pasientens journal og deretter bistå med kritisk informasjon og veiledning basert på algoritmer (aftenposten.no).

Hvis, eller når, kunstig intelligens blir en realitet verden over er jeg litt skremt med tanke på antall arbeidsplasser som er i faresonen, og hvilken retning dette vil føre samfunnet. Vil i så fall kunstig intelligens øke trafikksikkerheten og samtidig få ned antall drepte og skadde i trafikken? Vil en robot som får beskjed om min nøtteallergi klare å lage min matrett uten nøtter? Kan en robot uten følelser, samvittighet eller menneskelig erfaring redde liv basert på algoritmer? Jeg føler meg sikker på at kunstig intelligens vil føre til både fordeler og ulemper, men det er nok for tidlig å tenke seg til hvordan det vil bli ettersom dette er en ny og fremmed teknologi.

Referanser:

https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/wP3eKL/disse-jobbene-kan-forsvinne-i-fremtiden
(Solberg, Thomas. 18. februar 2014)

https://www.aftenposten.no/norge/i/dOadGo/tror-de-kan-redde-liv-med-kunstig-intelligens-men-trolig-er-det-ulovl
(Bjørkeng, Per Kristian. Sist oppdatert 16. november 2019)

Av Michael Angell

Nyopprettet blogg ifm. faget "Digital markedsføring" ved Høyskolen Kristiania. 27 år gammel mann i fulltidsjobb ved siden av Bachelorgrad i Markedsføring og salgsledelse ved Høyskolen Kristiania som fulltidsstudent.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *